Ingen Tornerose....

Vel, jeg håper noen tok ironien min i mitt forrige innlegg, og skjønner at jeg ikke mener at livet er perfekt. Vi har alle våre "issues", og dillemmaer, for ikke en gang for Askepott var livet en dans på røde roser. 

Min dans disse dagene er på råtne rosenblader som faller fra buskene mine, fordi det regner hele tiden, så jeg bruker da heller tiden i å fokusere på butikkdriften, og jobber intenst med å forbedre system og vareutvalg.

 Jeg vet at jeg ikke er perfekt i jobben min, fordi jeg ikke rekker alt jeg ønsker, fordi klokka alltid løper fra meg.
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til at det er mulig å jobbe en time overtid uten å må bruke en ekstra time på å komme seg hjem fra jobb, bare fordi klokka er blitt over seks. (tunell-stengning, -nevt sikkert 10 ganger før, -må kjøre en times omevei etter kl 18.00!)
I tillegg misliker jeg at så mye av tingene jeg selger veier så innmari mye, og at jeg ikke har en mann under disken i butikken hver gang jeg må lempe en sofa, eller ett speil på 40 kilo. Heldigvis har jeg broren min så og si vegg i vegg, og samboeren 7 minutt unna, men det hadde gjort seg med en aldri så liten muskelbunt i skuffen.....

Selv om det er endel frustrasjoner i forbindelse med jobben, er den en trøst når en ikke kan bevege seg utenfør døra uten våtdrakt. Folk har fyrt med ved i hele juli, og jeg må si at jeg tenker endel på de som nå har brukt opp ferien sin, og kun hatt en dag eller to med sol. Jeg som bare har hatt en uke sammenhengende fri, + noen enkeltdager, har tenkt å ta det igjen senere, og stenger sjappa i september for å parkere på bassengkanten i Tyrkia i en uke. Andre reiser er også under planlegging, så meg er det nok i grunnen ikke synd på, for jeg får trolig en spennende høst.

Tror jeg tar på meg vaderne og stikker på jobb nå! ;)
God helg!
N